Det er lett å se på den siste rapporten fra IPCC klimapanel og føle seg overveldet av de forventede konsekvensene dersom verden ikke handler raskt. Men til tross for at situasjonen haster, er hovedbudskapet i rapporten preget av håp. Et håp om at vi fortsatt kan snu utviklingen, og en stor grad av tillit til at vi allerede har midlene til å gjøre det. En stor del av denne tilliten hviler på hva vi kan oppnå med det bygde miljøet, ikke bare med de bygningene vi oppfører fra nå av, men også det arbeidet vi kan gjøre med den eksisterende bygningsmassen for å redusere energibehovet og de tilhørende karbonutslippene. Kort sagt kan det utgjøre en stor forskjell å forbedre energieffektiviteten i alle bygningene våre og vurdere hvordan vi kan bruke dem til å generere vår egen energi fra fornybare kilder.
Ifølge rapporten kan bygninger alene bidra med rundt 28 %, både direkte og indirekte, av det vi må gjøre for å oppnå netto nullutslipp av klimagasser innen 2050.I industrilandene ligger det største potensialet for utslippsreduksjon i oppgradering av eksisterende bygninger. Ved å oppgradere bygningskroppen for å forbedre den termiske ytelsen - ved å ta utgangspunkt i “fabric first” - kan man redusere energibehovet til oppvarming eller kjøling og bane vei for at dette behovet kan dekkes av mindre og dermed rimeligere (enn det som ellers ville ha vært nødvendig) lav- eller nullkarbonteknologier, for eksempel varmepumper og solceller.
Eksisterende bygninger kan imidlertid by på spesielle utfordringer når det gjelder plass og struktur. For å oppnå de nødvendige nivåene av termisk ytelse kan det være nødvendig med en betydelig tykkelse og, i noen tilfeller, vekt på tradisjonelle materialer, noe enkelte eldre bygninger kanskje ikke har kapasitet til.Heldigvis kan avanserte isolasjonsmaterialer som vakuumisolerte paneler (VIP) eller stive isolasjonsmaterialer med lukkede celler, som PIR eller fenol, oppnå de nødvendige nivåene av termisk ytelse med mindre tykkelse og, i noen tilfeller, lavere vekt, noe som gjør det enklere å gjennomføre ettermonteringer.
Selv på områder som flate tak, der tykkelsen kan være et mindre problem, kan det være nødvendig å ta hensyn til andre aspekter. Det gjelder blant annet isolasjonsmaterialets holdbarhet i møte med hyppigere ekstreme værhendelser, og om det vil opprettholde sin integritet når det utsettes for fottrafikk. Den totale vekten kan selvfølgelig også være et problem for eksisterende konstruksjoner, spesielt i forbindelse med andre belastninger, som for eksempel solcelleanlegg, som i sin tur kan føre til økt fottrafikk på taket i forbindelse med installasjon og vedlikehold av enhetene.
Ifølge en undersøkelse utført av Investment Property Forum: Costing Energy Efficiency Improvements in Existing Buildings, kan isolering av et tidligere uisolert tak i en industribygning føre til en besparelse på 60 % i direkte utslipp og en positiv internrente på mer enn 50 % over 15 år. Forskningen fremhever også det faktum at industribygninger generelt har et svært stort takareal i forhold til det innvendige gulvarealet - en av grunnene til at takisolering har så stor innvirkning. Andre typer bygninger, som for eksempel varehus, kan kanskje ikke oppnå samme økonomiske avkastning for dette tiltaket alene, men takisolering gir likevel den største individuelle muligheten for karbonbesparelser - et viktig skritt i kampen mot klimaendringene.
Når taket er gjort så energieffektivt som mulig, kan denne ellers ofte underutnyttede plassen gjøres om til en kilde til energiproduksjon, og den mest åpenbare måten å gjøre dette på er å introdusere solceller. Særlig de store takflatene på industribygninger kan være en ideell plattform for solcelleanlegg.
IPCC-rapporten fremhever at solenergi har potensial til å bli det største enkeltstående alternativet for å redusere klimagassutslippene. Solenergi er dessuten et av de billigste alternativene, og kostnadene vil sannsynligvis gå ytterligere ned etter hvert som teknologien forbedres og blir mer tilgjengelig. Etter hvert som energikostnadene stiger under de nåværende globale forholdene, kan også tilbakebetalingstiden for installasjoner bli kortere.
Men hva med land som ikke får mye solskinn? Mengden solenergi som kan genereres, varierer naturligvis fra region til region, men en rapport fra Verdensbanken om det globale potensialet for solcelleenergi per land, som ble publisert i juni 2020, viser at potensialet i de fleste land er langt større enn den nåværende etterspørselen. Det er viktig å merke seg at mange av verdens fattigste land har et stort potensial for å utnytte denne ressursen for å støtte vekst, mens selv i utviklede land, der etterspørselen er høy og den relative solressursen lav, er potensialet ikke nevneverdig mindre og kan fortsatt spille en viktig rolle i energimiksen.
I Europa er det for eksempel store takflater tilgjengelig, spesielt på bygninger som ikke er til husholdningsbruk, noe som gir mulighet til å installere store solcelleanlegg som energikilde for alle typer virksomheter, inkludert skoler og sykehus. Dette kan ikke bare bidra til å redusere klimagassutslippene, det kan også forbedre energisikkerheten og redusere driftskostnadene, noe som gir flere fordeler både nå og på lang sikt.
Selv om vi trenger en felles innsats på alle nivåer for å takle klimaendringene, krever ikke isolering av bygninger og installering av solcelleanlegg på hustak lovgivning eller statlig inngripen. I stedet kan både enkeltpersoner, offentlige organer og bedrifter gå foran og bidra til å sikre en bedre fremtid for alle, både miljømessig, sosialt og økonomisk.
*Konseptet “fabric first” innebærer å optimalisere ytelsen til bygningskroppen (vegger, gulv og tak) før man vurderer å redusere energiforbruket til oppvarming og kjøling eller bruke fornybar teknologi som solceller.
