Økningen av solcelleanlegg på hustak over hele verden har ført til en rekke branner i forbindelse med disse systemene. Fordi dette er et område som foreløpig ikke er godt regulert, om det er regulert i det hele tatt, og fordi omfanget av problemet ikke er godt forstått, foretrekker enkelte forsikringsselskaper nå bruk av ikke-brennbare materialer i Euroklasse A1/Euroklasse A1 eller A2, inkludert isolasjon, under solcellepaneler installert på flate tak. Dette kan imidlertid være unødvendig, og utelukker dokumenterte produkter som kan gi andre fordeler for bygningen. Så hvilke bevis finnes det for at det er ekstra risiko ved å bruke standard flate takkonstruksjoner?
For å bygge videre på eksisterende forskning og begynne å fylle noen av kunnskapshullene på dette feltet, ga Kingspan Insulation i 2020/21 Efectis i oppdrag å gjennomføre to runder med sammenlignende tester for å forstå den relative ytelsen, i tilfelle brann, til to FM-godkjente nederlandske flate takkonstruksjoner som er overbygd med et solcelleanlegg. I hver testrunde var de to takkonstruksjonene identiske, bortsett fra isolasjonen - i det første tilfellet et 180 mm Euroklasse A1, FM-godkjent, syntetisk mineralfiberisolasjonsprodukt med dobbel tetthet, anbefalt for bruk under solcellesystemer, og i det andre tilfellet 100 mm Kingspan Therma™ TR26, et
Testen brukte et "rygg-til-rygg"-arrangement av PV-paneler, da dette er den mest brukte installasjonsstilen i Nord- og Vest-Europa, hvor takmonterte paneler er arrangert i en vekslende øst/vest-vendt konfigurasjon for å utnytte mesteparten av tilgjengelig sollys. Den første runden med tester ble utført ute, og deretter replikert innendørs for å teste repeterbarhet og minimere påvirkning fra eksterne faktorer som vind.
I begge testrunder var det ingen signifikant forskjell mellom omfanget av horisontal brannspredning over de to oppbygningene. Graden av brannspredning utenfor det brennende PV-panelet var faktisk svært begrenset i alle tilfeller, selv om det var klare asymmetriske skademønstre der brannen hadde blitt påvirket av vind i de eksterne testene og av trekk i de innendørs testene.
I begge testrunder med oppbygging av den FM-godkjente PIR-isolasjonen, toppet takdekkets temperaturer seg på under 40°C - omtrent samtidig som den synlige takbrannen selvslukket - og det var ingen bevis for fortsettende forbrenning . Skadene på den 100 mm tykke isolasjonen (forkulling til misfarging) nådde ikke ned til dekkenivået noe sted på riggen.
I begge testrundene med oppbyggingen av steinfiberisolasjon i Euroklasse A1, etter at den synlige takbrannen hadde slukket av seg selv, ser det ut til at en ulmende forbrenning fortsatte i ca. 2 timer (muligens lenger), og at temperaturen i takdekket i en av de to testene nådde 200 °C i det ene termoelementet, før den falt. Skadene på isolasjonen (tap av bindemiddel) trengte stedvis gjennom hele isolasjonstykkelsen på 180 mm og nådde helt ned til dekket.
Da resultatene klart bare gjelder for de flate tak- og PV-produktene og -konfigurasjonene som ble testet, og omstendighetene ved disse testene, bør det ikke antas at andre produkter, konfigurasjoner og omstendigheter vil gi samme resultat. Det var ingenting ut fra testingen av PU Europe som tydet på at FM-godkjent Kingspan Therma™ TR26 fra det nederlandske markedet ikke skulle være tillatt for bruk under solcelleanlegg på flate tak hvis ikke-brennbare (Euroklasse A1) isolasjonsmaterialer er tillatt.
Etter hvert som markedet for PV-installasjoner utvikler seg og vokser, er det avgjørende å forstå balansen mellom risikoer involvert, og å fokusere på de områdene som sannsynligvis vil ha størst innvirkning på bygningssikkerhet, for eksempel kompetent installasjon, tydelig produktinformasjon og uavhengig tredjeparts testing og sertifisering.
Med tanke på at dette potensielle problemet bare vil øke i takt med veksten av solcelleanlegg på hustak, bør EU-kommisjonen kreve at CEN utarbeider en standardisert testmetode for dette brannscenarioet. De nasjonale brannmyndighetene bør be om at dette blir gjort, og jo flere nasjonale brannmyndigheter som ber om det, desto større er sannsynligheten for at det skjer.
Det vil også være i forsikringsbransjens interesse å vurdere å utarbeide en standardisert testmetode og deretter gjennomføre et testprogram for å se hvilken innvirkning de ulike variablene har. På den måten ville man få en bedre forståelse av hva som faktisk er risikonivået i et gitt scenario. Nasjonale meglere/underwritere bør be sine globale hovedkontor om å vurdere dette.
Testingen som er gjennomført så langt, er bare en begynnelse, og alle detaljer om resultatene finnes i et white paper fra Kingspan Insulation.
